Fangene som forsvant

Forrige innlegg var om en krigsrelatert film, så her kommer en krigsrelatert bok. Ikke en veldig velkjent bok så vidt jeg vet, men informativ og viktig. Bilderesultat for fangene som forsvant

NSB var høyst aktiv i bruken av fanger under krigen, og svært mange sovjetiske ble behandlet verre enn dyr, pint og utslitt for at den norske jernbanen skulle bygges raskest mulig. Alt var ikke tyskernes skyld, ettersom dette ble innført med samtykke fra store deler av NSB-systemet.

Denne boken tar et slags diskret oppgjør med NSBs skitne spill, uten å konkludere altfor bastant. Den er høyst troverdig og lærerik, noe forfatteren oppnår gjennom å fortelle den løpende historien og ut fra innhentet informasjon gjennom dokumenter og intervjuer.

Kanskje er denne boken fremdeles et stikk i siden til den norske stat, men den kan i aller høyeste grad anbefales.

 

Reklamer
Fangene som forsvant

Den 12. mann

Bilderesultat for den 12 mannForrige helg var jeg på kino og fikk endelig sett Den 12. mann. Fantastisk arbeid.
Spenningsnivået gjennom hele filmen var høyt, og både jobben skuespillere, regi og teamet bak kamera har gjort holdt etter min mening et nivå på linje med mange av de bedre actionfilmene. Det mest imponerende er jo at dette faktisk har skjedd.
Jeg er utrolig glad for at underholdningskulturen setter fokus på det, for dessverre går slikt fort i glemmeboka, men er så perspektivgivende. De usynlige heltene som hjalp til i kulissene, ensomme mennesker som ofret livet for landet – uten å tvile. Det er så viktig historie å bære med seg, spesielt i dagens samfunn hvor kjølige fronter mellom stormaktene og en stadig mer plaget, krenket og psykisk syk befolkning.

I dag er det ikke så altfor mange som kan fortelle om den tyske okkupasjonen av egen erfaring. Og de som kan, ønsker kanskje å unngå det? Desto viktigere er det at vi forsøker å lære, og sette fokus på hva menneskene gikk gjennom. Minnes hva de ofret for at vi skulle kunne leve som i dag. Kanskje klarer vi da å ta innover oss at det fremdeles er slik mange steder i verden. Små lys i et uendelig mørke kjemper mot noe stort og skremmende.

Bilderesultat for den 12 mann fjell

Dette er en film som setter hele spekteret av tanker og følelser i sving. Medmenneskelighet og vennskap, ondskap og kynisme, mot og viljestyrke.
Den 12. mann er en film som ikke behøver voiceover for at en skal skjønne alvoret.
Anbefales!

Den 12. mann

2018

Inn i nok et nytt år.
Det ble en fin overgang. Rolig og behagelig, med fine farger og glitter som eksploderte på himmelen, små bobler som eksploderte i glasset, ingen krav og forventninger. Sminkefritt og avslappet.

Mange har satt seg nyttårsforsetter. Jeg har ikke helt landet i den greia, for 2017 bar preg av så mye nytt. Jeg lærte og erfarte, slik vi alle gjør i løpet av et år. Jeg forventer ikke at dette året skal bli det ultimate, hvor alle mål nås og alt blir perfekt. Men jeg håper at jeg kan lære mer, komme nærmere å gjøre mål om til konkrete handlinger, og til slutt kjenne mer på tilfredshet enn bekymringer. Da skal jeg være fornøyd. Så får vi se hva de kommende dagene, ukene og månedene bringer.

Godt nytt år! ♥

2018

Ikke stress

Først og fremst etablerte jeg «ikkestress.wordpress.com» fordi jeg ville skrive igjen, men også fordi det rimer. Den tredje faktoren er at jeg har altfor lett for å stresse meg opp over småting. Det har alltid plaget meg, og jeg ser at stadig flere har samme tendensene som meg, noe som er ganske kjipt og unødvendig. Underveis har jeg lært meg triks for å minimere stressnivået når jeg ser utfordringene komme, og selv om jeg kanskje blir umiddelbart vippet av pinnen, går innhentingen stadig bedre.

DSC_2596.JPG

Så når det smeller, bruker jeg disse triksene og tankene:

  1. Vil det her bety noe om 1 år eller 5 år? 
    Det tenker jeg ofte, og stort sett er svaret nei. Fin måte å avvæpne situasjonen på. Ting som føltes store for to måneder eller to år siden er ofte ting du har glemt helt bort nå!
  2. Er det egentlig så farlig? 
    Om du er to minutter for sen til en avtale så kan du ringe og si ifra, de fleste aksepterer genuine beklagelser. Om du driter deg ut i offentlighet så har folk som oftest nok med å tenke på seg selv (vi er alle usikre egoister, admit it). Dessuten, hva er det egentlig som gjør at du forstørrer problemet i situasjonen? Nå bringer dette meg til neste steg;
  3. Analyser hjernen litt – ABC! 
    «ABC»-tenking har hjulpet meg. Altså, du opplever en situasjon (A) – det oppstår tanker (B) – og du reagerer/handler ut fra tankene (C). I steg B må du altså jobbe med tankene dine, og tenke konstruktivt slik at dine handlinger i C blir annerledes.
    Typ
    A – jeg er for sen til jobbmøtet
    Negativ B – de kommer til å bli så sinna på meg, og det får virkninger på hele min fremtid i organisasjonen, og forholdet til kollegaene mine!
    Positiv B – dette kan skje alle, så jeg tar opp telefonen og sier ifra, og legger heller ned en ekstra innsats når jeg først ankommer møtet!
    C – konsekvensene av min tankegang har alt å si; enten blir jeg flau, stille og litt mutt på møtet fordi jeg tror alle tenker negativt om meg, eller så er jeg ærlig og positiv og klar for å yte en ekstra innsats når jeg kommer dit.  Lurt!
  4. Vær aktiv 
    For min del hjelper det å være konstruktiv, gjøre noe jeg liker når ting kjennes vanskelig. Enten går jeg en tur, rydder i huset for å føle at ting er i orden rundt meg, tar en prat med noen jeg er glad i, eller spiller gitar – altså ting som er positive for meg, dette er selvfølgelig individuelt. Men å gjøre noe aktivt utløser jo endorfiner – det er utelukkende positivt, og derfor er aktivt et greit stikkord.

 

DSC_3746
Naturen gjør det litt lettere å få perspektiv og se det fine i saker og ting

 

 

Ikke stress

Julegavehandel

Bilderesultat for wrapped presents
Nå i førjulstida er det mange som stresser ganske intenst med julegavehandelen. Utallige mennesker med svetteperler i panna og sinnarynken på plass løper rundt i overopphetede butikker med sine store dunjakker, peser seg forbi sjokkselgerne med «fantastiske tilbud» (har forresten noen lagt merke til at alle de tilbudene som faktisk er gode har en tendens til å forsvinne sporløst idet førjulstida nærmer seg?)…

Derfor fant jeg stor trøst i å sammenligne meg selv med andre. Det er jo egentlig en synd å si slikt i dagens samfunn, men jeg mener det ikke sånn du tror. Jeg sammenlignet meg selv med de kongelige. Senke terskelen!

Tenk stakkars hertuginne Kate idet hun ble sammen med William for eksempel. Alt var sikkert fryd, gammen og sommerfugler, helt til hun innså at hun måtte kjøpe julegave til DRONNINGEN. Uhhh!
Jeg lærte nylig at løsningen hennes ble en hjemmelaget presang. Lurt. Men jeg hadde vært ekstremt skeptisk til å lage en spiselig gave (som Kate gjorde) til kvinnen som har «utestengt» hvitløk fra hele Buckingham Palace. Hun kunne vel fort gjort det samme med både chutneyen og Kate. Så – det var jo tøft gjort, og hvorfor skal ikke resten av oss fikse julegavehandelen når hun fiksa den biffen der? Si det, si det. Kanskje du skal lage en ladning med chutney i gave, det ser jo ut til at de to damene trives godt i hverandres selskap.

Julegavehandel

Råd for livet

Jeg ser det er så mange som sliter med å bestemme seg, ta valg og finne sin vei i livet. Jeg har litt å si til dem.

02ede8e04cc5627ec2c55cedb021be4b

Når man er nyutdannet, eller er i ferd med å velge utdanning, er det ikke så enkelt å vite hva en vil. I mange år var akademia det eneste rådet som ble gitt – «Ta høyere utdanning!» men plutselig snudde rådgiverne på hælen – «Ta yrkesfaglig utdanning!»

Behovene vil alltid endre seg. Selvfølgelig vil yrker som lærere og sykepleiere bestå. Mennesker trenger mennesker, og selv om maskiner kan gjøre mye så kan de ikke gjøre alt. Likevel er det viktig å huske på ens egne behov, styrker og svakheter. Da jeg var 19 valgte jeg retning basert på at jeg ikke hadde peiling, og den videregående skolen hadde én studierådgiver som var på kontoret sitt omtrent to timer i uka. Så jeg valgte enkelt, pendlet til den nærmeste høyskolen i tre år, tok en utdanning jeg hadde liten interesse for, og når det hele var over så visste jeg fremdeles ikke hva jeg ville bli. Jo flere jeg snakker med, jo flere forteller meg den samme historien.

Fremtidsvalg er skremmende for alle. Både fortvilte foreldre som ikke vet hvilke råd de skal gi, og gjør så godt de kan ved hjelp av sunn fornuft og litt Google. Ungdommer som ser vennegjenger splittes opp til hver sin kant av landet (og verden!), hvor noen har enorme ambisjoner imens andre er fornøyd med det som alltid har vært. Det er stort, og det er skummelt når man står ved et slikt veiskille i livet og må bestemme selv. Da er det enkleste å velge ut fra andres råd, eller lese seg blind på gode råd på diverse nettsider, eller å bli grepet av apati og gjøre ingenting.

tumblr_mr3cxbN8GY1qkww7to1_500

Det er snart åtte år siden vi fikk skyllebøtta på VG3 – snart skulle det søkes til høyere utdanning. Jeg husker selv de blandede følelsene, uendelige tankerekkene og de store barndomsambisjonene som krympet til en ert når jeg innså hva det ville kreve av meg. Derfor skriver jeg det her, om noen tilfeldigvis skulle være overveldet av makspuls, fremtidsangst og behovet for at noen sier – IKKE STRESS:

Kjenn på hva du liker! Ikke nødvendigvis i dag eller den siste måneden, men de store tingene som er deg. Har du alltid likt å fikle med et verktøysett og skru ting fra hverandre, eller likt å hjelpe bestemor på kjøkkenet? Finner du størst glede i å ordne og lage system, legger du merke til de små detaljene som ingen andre ser? Eller våkner du hver dag og sjekker hvem som er tilgjengelige for å møtes, prater i timevis med venner og elsker at ting skjer? Alle evner kan brukes, det viktige er å se verdien i dem. Det finnes så utrolig mange bransjer og områder hvor en kan arbeide, og ens interesser kan utvikle seg gjennom hele livet. Det viktigste er å være ærlig mot seg selv, for da vil en alltid klare å klatre seg opp til riktig hylle før eller siden.

Tenk nytt! Er du detaljorientert så kan du finne deg en passende retning uten å bli mikrobiolog. Eller bli akkurat det, om du helst vil. Detaljer finnes i alt. Og hvis du trives med å være kreativ, så er du ikke nødt til å bli verken fotograf eller journalist, det er like mye kreativitet i å skape en butikkutstilling eller å konstruere noe som ingeniør. Liker du å snakke med mennesker, så kan du brukes overalt – som selger eller servicemedarbeider, eller kanskje lærer? Vi mennesker har så lett for å låse oss i én tankerekke. Jeg gikk i årevis og trodde jeg måtte sitte isolert på et kontor fordi jeg er litt innadvendt. Det stemte ikke, for jeg har det aller best når jeg får jobbe utadrettet, møte mennesker og kunder. Bare en sånn liten detalj kan forskyve hele tankerekken når valg skal tas, og det er så viktig at man unngår. Vær åpen, tenk nytt og søk informasjon. Det verste som kan skje er at man lærer av det, og er ikke det egentlig noe av det viktigste vi gjør i livet?

lao

Prøv! Bare vær den du er. Glem at andre ser på deg som en akademiker eller en 2’er-elev. Ikke bry deg om andres forventninger, gjør det som gir deg vilje til å stå opp om morgenen og fungere resten av dagen. Selvfølgelig må en begynne i en ende og bygge noe bra, alt kan ikke være supert hele veien. Men en må prøve for å finne ut av det, ting skjer ikke uten at man yter en innsats selv. Våg å snu når du oppdager at du tok til høyre der du skulle tatt til venstre. Vær uredd, det er beste veien å gå for å bli den du ønsker å være.

Kjør på! Du klarer det du vil.

Råd for livet

Introduksjon

Har forstått at man skal starte bloggen med å introdusere seg selv, så da får jeg prøve meg på et øyeblikk med selvinnsikt! 

Jeg er midt i tjueåra, født og avlet i tiåret hvor Internett tok av. Har blogget før, gjør det igjen, ettersom jeg liker både skriving og å ta bilder.

Mine interessefelt er mange og varierte, så det kan nok dukke opp litt av hvert her!

Det ble en kort intro, men det viktigste er å komme i gang!

 

Introduksjon